Intensiv Ullevål
Intensivsykepleier justerer respiratoren ved sengen til en pasient på intensivavdelingen, med overvåkingsmonitor og infusjonspumper rundt seg

Oslo universitetssykehus · Intensivavdelingen

Intensivsykepleierne på Ullevål sykehus

Tolv timer. Et menneske som ikke klarer å puste selv. Og en sykepleier som ikke går fra sengen. Bli med gjennom én vakt på intensiven.

Prolog

Bak de doble dørene på intensiven ligger noen av de sykeste menneskene i landet.

Maskinene puster for dem. Pumpene doserer for dem. Skjermene teller hvert hjerteslag.

Men det er menneskene ved sengen som ser dem.

Kapittel 01

Vaktskiftet

Kaffen er ikke ferdig traktet før rapporten starter. Nattevakten har vært våken i over ti timer, og nå skal alt hun vet overleveres – uten at noe går tapt.

På intensiven skjer overleveringen ved sengen. Sykepleierne går gjennom pasienten fra topp til tå: tall, trender, prøvesvar og planer. Én detalj kan avgjøre hva som skjer de neste timene.

Når dagvakten tar over, er pasienten hennes. Hele vakten. Hun kjenner hver slange, hver pumpe og hvert tall på skjermen – og hun vet hvordan pasienten så ut i går.

To intensivsykepleiere i hvite uniformer har morgenrapport ved fotenden av en pasientseng
Overlevering ved sengen, 06:52

Dette går over fra natt til dag

  1. 01

    Respirasjon

    Innstillinger på respiratoren, blodgasser, hvor mye pasienten puster selv.

  2. 02

    Sirkulasjon

    Blodtrykk, puls, hvilke medisiner som holder trykket oppe – og hvor mye.

  3. 03

    Bevissthet

    Hvor dypt pasienten sover, smerte, uro, små tegn på at noe er i ferd med å endre seg.

  4. 04

    Pårørende

    Hvem som har ringt, hva de vet, hva de er redde for. Det står ikke i noen kurve.

Kapittel 02

Maskinene som holder liv

Et intensivrom kan se ut som en cockpit. Respiratorer, overvåkingsmonitorer og infusjonspumper arbeider sammen rundt én seng. Men det er sykepleieren som styrer dem.

Respirator ved en intensivseng med pusteslanger og skjerm som viser trykkurver, mens en hanskekledd hånd justerer innstillingene

Respiratoren

Puster for den som ikke klarer selv

Hvert fjerde sekund presser respiratoren luft ned i lungene. Rolig, jevnt, natt og dag.

Intensivsykepleieren justerer trykk, volum og oksygen etter blodprøver og det hun ser hos pasienten. Hun suger slim fra luftveiene, snur pasienten for å åpne lungene og følger med på hvert pust.

Målet er alltid det samme: at pasienten en dag skal puste helt på egen hånd igjen. Den nedtrappingen tar ofte dager – og krever tålmodighet.

Overvåkingsmonitor over en pasientseng i et mørkt intensivrom, med grønn EKG-kurve og røde og blå kurver for blodtrykk og oksygen

Overvåkingsmonitoren

Hvert hjerteslag på skjermen

Grønn linje for hjertet. Rød for blodtrykket. Blå for oksygenet. Tallene endrer seg hele tiden.

Monitoren over sengen viser hjerterytme, blodtrykk, oksygenmetning, temperatur og pustefrekvens. Den piper – ofte. Kunsten er å vite hvilke alarmer som betyr fare, og hvilke som betyr at en ledning har løsnet.

En erfaren intensivsykepleier ser trenden før alarmen går: et blodtrykk som sakte siger, en puls som klatrer et slag for mye.

Stabel med sprøytepumper og infusjonspumper på et stativ ved en intensivseng, med tynne slanger og en hånd i blå hanske som kontrollerer en sprøyte

Infusjonspumpene

Milliliter som betyr alt

Seks, åtte, noen ganger ti pumper i en stabel ved sengen. Hver med sitt legemiddel, sin hastighet.

Sprøytepumper og infusjonspumper gir smertestillende, sovemedisin, næring og medisiner som holder blodtrykket oppe. En endring på få milliliter i timen kan merkes i kroppen på minutter.

Derfor dobbeltkontrolleres alt. Sykepleieren regner, sjekker, merker slangene – og vet til enhver tid nøyaktig hva som renner inn i pasienten.

«Ingen maskin merker at pasienten er redd. Det gjør vi.»

Rødt og hvitt ambulansehelikopter lander på landingsplassen ved sykehuset i skumringen, mens mannskap venter med båre

Kapittel 03

Alarmen går. Luftambulansen er på vei.

Ullevål tar imot noen av de hardest skadde pasientene i landet. Når ambulansehelikopteret nærmer seg, endrer hele sykehuset tempo – også intensiven.

De neste 58 minuttene

  1. Traumealarmen går

    AMK varsler: alvorlig skadet person, luftambulansen er i lufta. Telefonene ringer samtidig på akuttmottaket, operasjon og intensiv.

  2. Plassen gjøres klar

    Mens traumeteamet samles nede, rigger intensivsykepleieren oppe. Respirator testes, pumper settes opp, medisiner trekkes opp. Sengen står klar før pasienten er landet.

  3. Helikopteret lander

    Rotorene har så vidt sluttet å slå når båren rulles inn. Fra skadested til sykehus på minutter – det er tiden som teller.

  4. Pasienten kommer til intensiv

    Etter akuttmottak og røntgen trilles sengen inn på avdelingen. Lege, anestesisykepleier og intensivsykepleier står rundt den samtidig.

  5. Overlevering – ingenting får falle mellom

    Alt fra skadested, helikopter og akuttmottak skal videre. Så kobles pasienten til egne maskiner, én slange om gangen. Nå begynner arbeidet som kan vare i uker.

Kapittel 04

Ansvaret ingen ser

Det meste av det en intensivsykepleier gjør, legger ingen merke til. Fordi det som ikke skjer, er hele poenget.

1:1
De sykeste pasientene har sin egen sykepleier gjennom hele vakten.
24/7
Intensiven er bemannet hvert minutt, alle årets dager – også julaften.
Master
Intensivsykepleiere er sykepleiere med videreutdanning på masternivå.
  • Øynene ved sengen

    Legen kommer og går. Sykepleieren blir. Hun er den som oppdager det første tegnet på blødning, infeksjon eller at hjertet ikke tåler mer.

  • Legemidler med smal margin

    Sterke medisiner gis kontinuerlig og justeres time for time. Feil dose kan få store følger – derfor regnes det, kontrolleres og dokumenteres hele tiden.

  • Pasientens stemme

    Pasienten kan ikke snakke med slange i halsen. Sykepleieren tolker blikk, uro og små bevegelser, og sier fra når noe ikke er bra.

  • De som venter utenfor

    Pårørende sitter på venterommet med telefonen i hånden. Å forklare, trøste og være ærlig er like mye en del av jobben som å stille inn en respirator.

En sykepleier holder hånden til en eldre pasient i sengen om natten, opplyst av grønt lys fra monitoren
Stue 4, klokka 03:07

Kapittel 05

Natten er aldri helt stille

Korridoren er mørk. Lyset kommer fra skjermene. Respiratoren puster jevnt, og et sted lenger borte piper en pumpe som snart er tom.

Det er nå pasienter blir urolige og forvirret. Det er nå en datter ringer fordi hun ikke får sove. Og det er nå sykepleieren sitter litt ekstra ved sengen – fordi ingen skal være alene klokka tre om natten.

Stemmer fra intensiven

  • «Det er ikke de store dramaene jeg tar med meg hjem. Det er når en pasient klemmer hånda mi første gang etter tre uker.»

    Intensivsykepleier, 14 år på avdelingen

  • «Vi står i de verste dagene i folks liv. Da skal vi være rolige, presise og varme – samtidig.»

    Intensivsykepleier, 6 år på avdelingen

  • «Noen netter vinner vi ikke. Da handler jobben om at ingen skal dø alene, og at familien skal få et godt minne fra et vondt sted.»

    Intensivsykepleier, 22 år på avdelingen

Epilog ·

Nattevakten går hjem i morgenlyset. Pasienten på stue 4 puster fortsatt. En ny vakt begynner.

Bli en av oss

Intensivsykepleie er krevende, meningsfullt og aldri likt fra dag til dag. Lurer du på hvordan det er å jobbe hos oss – eller vil du bare si takk? Skriv til oss.

  • Student

    Praksis på intensiv under videreutdanning eller masterstudiet.

  • Sykepleier

    Nysgjerrig på intensiv? Spør oss om hospitering og hvordan veien dit ser ut.

  • Tidligere pasient eller pårørende

    En hilsen betyr mer enn du tror. Vi leser alle.

Ved akutt sykdom eller skade: ring 113. Skjemaet er ikke for spørsmål om pasienter.

Ikke skriv helseopplysninger eller spørsmål om enkeltpasienter her.